Feminist

Da jeg var på byen i går, møtte jeg en fyr som akkurat hadde funnet ut at en han kjente var homofil. En felles kompis fra militæret hadde blitt venn med han på facebook og sett at han var "interested in men".

Han fortalte meg dette som om det hadde nyhetsverdi, og snakket om hvor annerledes det var å skulle ha sanitetsøvelser i millitæret med ham, nå som han visste at han var homofil. Ikke at han syns det gjorde noe, han la til at han selvfølgelig ikke brydde seg, og at han på ingen måte var homofob. Det var bare det at det var litt merkelig å bli tatt på lysken av en homofil under sanitetsøvelsene...

Det første jeg bet meg merke til var hvordan han hadde fått vite at vennen hans var homofil. En annen de kjente hadde funnet ut av det på facebook, og følte for å dele. Som om det hadde noe å si, som om det er viktig å videreformidle at en de kjenner liker menn. Det andre jeg reagerte på var at han i det hele tatt fortalte denne historien til meg. Hvis han ikke bryr seg, hvorfor syns han denne historien er verdt å fortelle da? 

Hvor kort vi egentlig har kommet blir tydelig hvis man lytter til hvordan folk snakker om homofili. Når det gjelder hat og generell homofobi har vi kommet langt, men aksept er faktisk ikke målet. Målet er at legning ikke skal ha noe å si, og der er det tydelig at vi fortsatt har utrolig langt igjen å gå!

For det er noe jeg hører ganske ofte; folk som opplyser om at han eller han er homo, men at de selvfølgelig ikke har noe i mot dem, selv om de er homofile... De vil bare opplyse om det. Vi har ingen fordommer, vi syns det er greit, vi er ikke homofob, vi aksepterer, vi godtar.

 Men vi bryr oss alltid, vi syns det er verdt å opplyse om.

Aksept er fortsatt forskjellsbehandling. For det er ingen som "aksepterer" heterofile, det er ingen som bryr seg om hva en kvinne og en mann gjør sammen i senga. Men når mennesker tilfeldigvis har en annen legning enn det vi ser på som normalt, skal det alltid snakkes om. At homofile er på utstilling er den nye diskrimineringen. Det handler ikke lenger om at de er ekle, det handler sjelden om hat, eller at vi ikke forstår. Nå handler det om at vi godtar, på tross av legning, eller at vi vitser om det, i "god tone".

Det er like fult vitser, det er like fullt forskjellsbehandling, og det er like fullt et ekstremt fokus på intime detaljer, som heterofile slipper å få gransket av menneskene omkring seg. Når det snakkes om homofili er det som om folk glemmer at det først og fremst handler om kjærlighet, og at det som skjer mellom to mennesker seksuelt strengt tatt er privat, selv om de to som utfører akten tilfeldigvis er av samme kjønn.

Er man homofil, er ens seksualliv på utstilling, og det syns ikke jeg er greit. 

Jeg reagerer når folk påpeker legning, på samme måte som jeg reagerer når folk bruker ordet "neger" . Det er alltid ment å være i god tone, det er alltid med godtagelse i stemmen, men det er uansett et fokus på noe jeg mener burde være trivielt. For meg er ikke målet aksept, målet er likegyldighet. Hvorfor skal jeg bry meg om hvorvidt noen ønsker å leve livet sitt med noen av samme, eller motsatt kjønn? Om jeg ønsker å leve livet mitt i kjærlighet til en mann eller til en kvinne er en privatsak, det burde ikke ha noe å si.

Legning er ikke noe som skal aksepteres, det burde være fullstendig trivielt. Og sånn er det ikke, så lenge vi hele tiden må påpeke homofiles seksualitet. Det er strengt tatt ingen som kommenterer at kompisen deres er hetero. For heterofili har ingen nyhetsverdi. Så hvorfor virker det til å være så viktig å påpeke det, hvis noen er homofil da?

Selv om det selvfølgelig er en annen aksept for homofile i dag enn det var tidligere, er det fortsatt bare "aksept". Det er fortsatt noe vi har behov for å snakke om, og det er fortsatt noe vi ofte ser på som utelukkende seksuelt. Det er ingen som bryr seg når menn ligger med damer og damer ligger med menn - det er ingen som definerer heterofile forhold ut fra hva paret gjør i senga. Hetero forhold får lov til å handle om kjærlighet. Men når det er snakk om homofile syns jeg nesten alltid det handler om sex, og det er alltid noen som føler behov for å påpeke at akkurat han eller akkurat hun har en homoseksuel legning.

"Bare så du vet det, så er han homo. Ikke at det betyr noe altså, jeg er ikke homofob." Jeg syns sånne uttalelser er dumme og fullstendig unødvendige. En annen form for diskriminering, i form av "godtagelse". Og vi må prøve å komme lengre; vekk fra aksept av homofile, og heller jobbe frem mot en tanke om at hvem folk tilfeldigvis forelsker seg i har null nyhetsverdi og null definisjonsmakt over mennesket.

Først og fremst individer, dernest kjønn og legning. Basta.